Det er naturligvis litt ergerlig at samme bok av Léon Bloy, Histoires désobligeantes, nå er oversatt til både svensk og engelsk. Ikke ergerlig fordi dette er en dårlig bok, men ergerlig fordi jeg heller kunne ønsket en oversettelse av hans dagbøker. I Houllebecqs Underkastelse omtales han av fortelleren som "prototypen på en ond katolikk". Han influerte både Borges og Jünger, jeg mener å huske at Jünger kalte hans forfatterskap en blendende blanding av "diamond and dung". Som Baudelaire søker han det høye i det lave. Erkjennelse kommer fra lange vandringer gjennom mørket, trasking i skitt. Han er sterkt troende, rabiat katolsk. Også Sven Kærup Bjørneboe nevner han som en av de viktige skikkelser i europeisk idéhistorie.
Bernur har skrevet en utmerket anmeldelse av Otrevligheter, som boken heter på svensk. Jeg kommer til å poste mer om Bloy.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar