Det esoteriske og det nye høyre

Det har blitt bemeret at skjønnlitteratur, særlig i sjangerne science fiction og fantasy, gjerne blir sitert og omtalt i det såkalte “nye høyre”. Disse er begge typer litteratur som transporterer deg ut av tiden, til et annet sted. Tilsvarende er ideologienes mål en annen verden (dette inkluderer islamismen, hvis mål er kalifatet). Inspirasjonen til denne andre verden må hentes et steds fra. Nærliggende kan være å hente inspirasjonen i myter, litteratur, drømmer, ideer - for så vidt også i historien, tenk Pariserkommunens mytiske betydning for venstresiden, eller tenk på Fiume (d’Annunzios anarko-syndikalistiske republikk).

I den ypperlige pocketbok-serien Fakkel finnes det en bok som er noe på siden av de andre. Boken heter Den fantastiske virkelighet (fransk førsteutgave 1960) og er forfattet av skribenten Louis Pauwels og kjemiingeniøren Jacques Bergier. Boken handler, blant mye annet, om muligheten av at jorden tidligere har vært befolket av andre atomkulturer enn vår, om alkymi, hemmelige samfunn med mer. Den var, i følge Wikipedia, en kultbok blant motkulturelle på 60- og 70-tallet. Det meste i den fremstår som søkt, allikevel er den velskrevet og øyeåpnende på en pussig måte; “det finnes mer enn det vi ser”.

Bergier og Pauwels startet magasinet Planète i 1960, for å videre utforske temaene de tok opp i Den fantastiske virkelighet. “Intet rart er oss fremmed” var deres motto. Lå det et alvor under, eller var det “bare” en ny form for surrealisme, en litterær retning kalt fantastisk realisme? Så mye vet jeg ikke om verken Planète eller Den fantastiske virkelighet. Bergier var i alle fall overbevist om eksistensen av liv i verdensrommet helt fram til sin død.

Og hva er så koblingen til det nye høyre?

Den som følger bloggen Motpol, hovedorgan for det identitære høyre i Sverige, kan der lese skribenten Joachim Andersson (“Oskorei”), en særdeles lærd systemkritiker, forfatter av den nyutgitte boken Ur ruinerne (det er er den europeiske høyresiden som skal oppstå fra disse ruinene). De fleste av blogginnleggene hans består i formidling og drøfting av kritisk teori, reaksjonære tenkeres tanker og ulike idéer fra den intellektuelle del av den nye vestlige (amerikanske og europeiske) høyresiden.  

Noen av innleggene handler imidlertid om ting som er tematisk beslektet med Den fantastiske virkelighet, som zetetisk astronomi, Hanns Hörbingers verdensislære, pianoterrestrialisme o.l. Andersson interesserer seg også for fantasylitteratur og kommer med ujevne mellomrom med anbefalinger innen sjangeren.

Troen på at verden kan bli en annen må næres av noe. For mange næres den av konkrete erfaringer. For andre næres den av fantasien. Science fiction, fantasy, konspirasjonsteorier, alternativ historieforståelse, okkult vitenskap og lignende fenomener kan fungere som en form intellektuell og politisk gjødsel - de kan gi næring til tanken om at en annen verden er mulig, eller at det ligger andre drivkrefter bak det vår virkelighet enn det vi mener å vite. Lignende fenomener gjorde seg gjeldende i mellomkrigstiden, blant dem verdensislæren og naturligvis den nazistiske arianismen. Også Oswald Spenglers sykliske historiesyn kan antagelig plasseres i kategorien for esoterisk tenkning.

Pauwels, den ene forfatteren av Vår fantastiske virkelighet, var fra slutten av syttiårene redaktør for et ukentlig magasin som fulgte med avisen Le Figaro. Blant dem som skrev her var Alain de Benoist, en av hovedtenkerne for Nouvelle Droite. Flere andre sentrale tenkere i det franske nye høyre, tilknyttet tankesmien GRECE, skrev i magasinet.

Pauwels vendte selv tilbake til sin katolske tro og angret på sine tidligere tankeeksperimenter i Planète. de Benoist svarte med å dedisere boken On Being a Pagan til Pauwels, i 1981. GRECE var i alle fall i utgangspunktet hedensk. Siden har de Benoist i noen grad endret syn på kristendommen.

I dette materialet ligger en doktorgrad eller to.

Kilder:

Wikipedia (eng.) om Pauwels, Planéte, Bergier

Pauwels og Bergier: Den fantastiske virkelighet

https://motpol.nu/oskorei/

http://historienet.no/utforskning/ismaner-utloste-istidene