søndag 9. februar 2020

George Steiner er død

Jeg har ikke selv vært en spesielt ivrig leser av George Steiner, men han har vært en av de lærde jeg har hatt i sidesynet, en av dem jeg kunne konsultert med spørsmål om gammel europeisk ånd. Med ham delte jeg blant annet en interesse for Ernst Jünger og for deler av det tyvende århundres litteratur. Det er derfor med en viss tristhet jeg registrerer at han nå er borte. Dermed er enda en av dem som var knyttet til hovedstrømmene i europeisk idehistorie borte - og hvem blir vel igjen og fornyer denne hovedstrømmen? I Norge er det i alle fall skrint. Det er til å leve med; mine interesser de seneste årene har jo først og fremst dreid seg om science fiction og nyere idehistorie og litteratur, men det er trist at de levende forbindelsene til litteraturen om de store ideologiene, om eksistensen, og om alt annet som man var opptatt av i forrige århundre, gradvis forsvinner. Igjen står en mengde smartinger, men er de dype? Steiner var dyp, på sitt beste.

Denne anmeldelsen av hans memoarer, der han kalles for "an old-fashioned intellect", er verdt å lese. Jeg var ikke klar over at Wood gjennomførte et kraftig angrep på Steiner på 1990-tallet, eller at Steiner ble lest vel så mye på kontinentet som i den anglosaksiske verden (hvilket gir mening, med tanke på hans interesser), eller at Leo Strauss bevisst unnlot å diskutere Heidegger i forelesningene sine - hvilket gjør at Steiner løper til biblioteket for å lese Væren og tid. 

Steiner var forøvrig den som bekreftet for meg at det er fornuftig å samle på bøker av noen favorittforfattere. Jeg må innrømme at jeg ikke husker begrunnelsen, men jeg har fulgt hans råd. Det gir en tilfredstillelse, muligens også en glede, å kikke på bokhyllen og vite at noen få, noen virkelig gode forfatterskap kjenner jeg nesten ut og inn.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar