mandag 17. april 2017

Bokanmeldelse: Michael Lewis - The Undoing Project (W.W. Norton & Company)

Daniel Kahnemans Tenke, fort og langsomt fikk jeg bare så vidt kikket på. Den fikk imidlertid så mye og så rosende omtale at jeg innså at jeg måtte til pers, nå da Michael Lewis lagde en mer popularisert utgave av de tankene Kahneman fremsetter i sin bok. Det dreier seg om kritikk av rådende økonomiske modeller og om hvordan menneskehjernen lurer oss.

Kahneman forsket og forsker på hvordan mennesker gjør bestemmelser, hva slags vurderinger vi gjør og hva slags informasjon vi legger til grunn. Lewis' bok er ikke først og fremst en fremstilling av Kahnemans forskning, men vel mer en slags dobbeltbiografi, over Kahneman og hans makker Amos Tversky, deres vennskap og deres forskning. Boken avsluttes med oppringningen Kahneman får fra Nobelkomiteen da han vinner Nobelprisen i økonomi.

Først noe om Tversky og Kahneman. Her har Lewis en ganske enkel jobb med å gjøre stoffet interessant; Tversky, den utadvendte av de to. Han har ingen respekt for autoriteter eller konvensjoner. En del kostelige særtrekk får plass i boka. Min favoritt er Tverskys forhold til det å gå på kino. Er filmen dårlig, går han hjem, selv om han har betalt: "De har allerede fått pengene mine, da skal de i alle fall ikke få tiden min". Tversky er utadvendt, sosial, og et typisk konkurransemenneske.

Kahneman er motsatt. Det kan godt hende Lewis overdriver forskjellene mellom dem, men som litterært grep fungerer det ypperlig. Kahneman er sosialt mistilpasset og tviler på både de rundt seg og seg selv. Han er svært var for kritikk, som han kan bruke dager og uker på å komme over. Hans tanker kretser mye rundt problemer og usikkerheter, hos seg selv og hos andre.

Tversky er matematiker, Kahneman psykolog. Tversky er på jakt etter sikre bevis, Kahneman tviler på det meste. Sammen finner de sikre bevis på at menneskers avgjørelser ikke er forutsigbare i den forstand som de økonomiske modellene opererer med på denne tiden (1960-70-tallet); kalkulerende og rasjonelle. Nå skal det sies at økonomisk teori på denne tiden ikke virker spesielt livsnær, men det er nå så. Noen tiår etter vinner Kahnemann Nobelprisen i økonomi, og Tenke, fort og langsomt blir en bestselger. Åpenbart har de funnet ut noe riktig spennende, om jeg ikke husker feil ble forskningen omtalt som "en kopernikansk vending" i økonomifaget.

The Undoing Project er også en fortelling om det israelske samfunnet. Begge to er hele sitt liv preget av erfaringene fra det israelske militæret. Tversky er frontsoldat, av den fryktløse typen. Kahneman utarbeider systemer for evaluering av rekrutter. Han finner blant annet ut at en som vil være en god tankssjåfør, antagelig vil være god på de fleste plasser i militæret. Mens det israelske militæret tidligere har vurdert at ulike mennesker har ulike talenter og derfor ha ulike posisjoner, finner Kahnemann ut at en dyktig person vil være dyktig omtrent hvor som helst. Dét er verdt å tenke over... 

Verdt å tenke over er også den type ting som Kahneman og Tversky finner ut senere i forskerkarrierene sine. Jeg synes ikke at Lewis alltid klarer å få fram nøyaktig hva som er så genialt med det Kahneman og Tversky finner ut. Et interessant funn er hvordan mennesker flest vurderer opplevelser i etterkant. Det viser seg at dersom avslutningen av en opplevelse har vært god, har det konsekvenser for hvordan vi husker opplevelsen. I et eksperiment Kahnemann og Tversky gjennomfører, deler de deltakerne i to kontrollgrupper. Den ene (1) får ha hendene i iskaldt vann i et visst tidsrom, for så å ta dem opp. Den andre gruppen (2) har hendene i enda kaldere vann over samme tidsperiode som den første gruppen, men de siste ti sekundene er vannet lunkent. Opplevelsen skulle objektivt sett være mer behagelig for forsøkspersonene i den andre kontrollgruppen. Allikevel oppgir kontrollgruppe 2 gjennomgående at opplevelsen har vært mindre ubehagelig enn kontrollgruppe 1. Pussig! 

Det er flere slike eksperimenter i boka, en del av dem handler om hvordan hjernen spiller oss puss og hvordan vi strengt tatt ikke foretar rasjonelle valg, men valg som avhenger av en hel rekke ytre faktorer. Et eksempel som ikke er hentet fra boken, er hvordan dommere gir strengere straffer rett før de har spist lunsj, og mildere rett etter. Objektivitet kan være et ideal, men er vanskelig å oppnå så lenge det er mennesker involvert. Boken gir en del eksempler fra medisinsk diagnostiseringen. Forskningen til Kahneman og Tversky tyder på at man enten bør kvalitetssikre avgjørelser ved at flere er til stede og analyserer dataene som ligger til grunn, eller benytte algoritmer eller datamaskiner der det er mulig.

Lewis skriver om hvordan innsiktene til Kahneman og Tversky får helt konkrete konsekvenser, for eksempel når juristen Cass Sunstein blir del av Obama-administrasjonen. Sunstein har vært i Norge og forelest om noe av dette (hans mest kjente bok heter Nudge og handler vel om noe slikt som at man må gi borgerne en liten "dytt" ("nudge") for å få dem til å ta de rette valgene - vel mer kontroversielt i USA enn i Norge). 

En av metodene for å få til dette, som man kan lese ut av Kahnemans og Tverskys forskning, er å beskrive valgene på rett måte. Tversky og Kahnemanns tese er at vi ikke velger mellom ulike alternativer, men mellom beskrivelser av ulike alternativer. Hvordan en sak fremlegges, har konsekvenser for hvordan dens konsekvenser vurderes. Et eksempel fra boken er følgende: 

Tenk deg at en sykdomsepidemi bryter ut. 600 mennesker vil bli rammet og dø som følge av epidemien. Velg mellom følgende alternativer for sykdomsbekjempelse:

  • Bruk program A, og 200 mennesker vil overleve.
  • Bruk program B, og det er 1/3 sjanse for at 600 mennesker vil overleve, og 2/3 sjanse for at ingen vil overleve.


Her velger majoriteten program A. Så stilles problemet opp på en annen måte:

  • Bruk program C, og 400 mennesker vil dø.
  • Bruk program D, og det er 1/3 sjanse for at ingen vil dø, og 2/3 sjanse for at 600 mennesker vil dø.
Her velger en klar                                                                                                                             majoritet program D. Allikevel er alternativene de samme som i den første oppgaven, de er bare formulert ulikt. Den første oppgaven formulerer det første alternativet som en gevinst, den andre oppgaven som et tap. Dette står, om ikke annet, i konflikt med de på denne tiden rådene teoriene om at de fleste mennesker foretar rasjonelle, objektive valg. 

Det er mange slike eksempler i boka. Jeg tror imidlertid at dersom man ønsker en ordentlig forståelse av hvor revolusjonerende K&Ts forskning er, bør man lese Tenke, fort og langsomt. I denne boken finner jeg portrettene av Kahneman og Tversky - og det israelske samfunnet, for eksempel den akademiske diskusjonskulturen - mer gripende enn forskningsresultatene. At to fullstendig ulike personer, den ene et sosialt dyr, den andre en tilbaketrukket, selverklært nerd, finner hverandre, og bruker timesvis på å drøfte, diskutere, le og spasere, er jo riktig vakkert, likeså at vennskapet får vidtrekkende vitenskapelige konsekvenser. Antagelig kan dette materialet bli til en lett intellektuell, lett sentimental amerikansk film, av typen A Beautiful Mind eller A Theory of Everything


Det ender til dels trist. Kahneman og Tverskys vennskap tar slutt, de glir sakte fra hverandre (Kahneman: "I sort of divorced him"). De to går til slutt i en slags samtaleterapi og det virker vanskelig å skille den ene årsaken til bruddet fra den andre; er grunnen til at de ikke lenger kommer overens forskjellene i personlighet, akademisk konkurranse, misunnelse, nye partnere, både profesjonelt og privat? Hvem vet - verken Lewis, Tversky eller Kahneman. I 1996 blir Tversky blir rammet av kreft i øyet og dør i 1996, 59 år gammel ("Amos seemed to understand that an early death was the price of being a Spartan"). Kahnemann mottar Nobelprisen i 2002.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar