torsdag 2. mai 2019

Armen Avanessian på Tysk-norsk litteraturfestival

Tysk-norsk litteraturfestival ble en anelse amputert for min del, da jeg ikke hadde mulighet til å følge foredragene på søndag. Jeg hadde særlig sett frem til å høre Simon Strauss. Jeg fikk imidlertid med meg en del andre arrangementer på festivalen. Alt var relevant, men ikke alt opplevdes like friskt - slik er det vel gjerne.

Det som imidlertid vekket noen tanker, var foredrag&film med den østerrikske filosofen Armen Avanessian (armensk bakgrunn, derav navnet). Hyperstition (som du kan se for 41kr her) ble vist kl. 10 om morgenen. Det var ikke spesielt fullt i lokalet, men overraskende mange med tanke på tidspunkt og tema.

Selv likte jeg Hyperstitions første del. Den handler om hvordan filosofiske teorier og begreper fødes, og du kan merke at synapsene er godt i sving hos de som blir intervjuet. Filmen følger en rekke avantgarde-filosofer som prøver å tenke seg gjennom verden og tiden i det tjueførste århundre. Hvordan fungerer virkeligheten, overordnet sett? Hvordan er vår oppfattelse av tid endret av den teknologiske utviklingen? Filmen samlet både unge og nye stemmer som tenkte om slikt, stort sett under påvirkning av litteratur og fransk teori.

For hva er tiden? Hva betyr det at vi lever i en tid der mange av våre valg bestemmes av algoritmer? Der teknologien er så innfiltret i alt vi gjør at det ikke alltid er lett å se forskjellen på våre og datamaskinenes valg. Og mange flere pompøse, men interessante spørsmål, som fikk svar som jeg ikke kan yte rettferdighet her.

Samtalen mellom Armen Avanessian og oversetter Lars Holm-Hansen dreide seg om disse, men hadde en noe begrenset tidsramme. Det går rykter om at en av Avanessians bøker skal oversettes til norsk. Jeg fikk en liten prat med Avanessian etterpå. Han fortalte at han særlig inviteres til kunstskoler (i moderne og tradisjonell forstand). Kunstnere var mer sultne enn filosofiske fakulteter på nye ideer, mente han. Derrida, Baudrillard, osv. ble aldri ansatt i filosofiprofessorater, men deres ideer kom i omløp i kunstverden. Vi drøftet litteratur. Han var kjente ikke godt til, men var i utgangspunktet lite begeistret for den nyromantiske bølge i Tyskland (ultraromantikken, Strauss, osv.) som han nok, ikke uten grunn, mistenker for å ha del i samme tidsånd som reaksjonær høyrepolitikk. (Avanessian og de andre tenkerne i Hyperstition er venstreorienterte - her er liten interesse for tradisjonell metafysikk eller anglosaksisk pragmatisme). J.G. Ballard omtales i Hyperstition som den fremste skildrer av den nye tid, og Avanessian var enig i dette (mer om Ballard på norsk her). Som hypermoderne filosofer flest var han interessert i science fiction, og anbefalte Daemon av Daniel Suarez og Obama-favoritten Liu Cixin til dem som var interessert i nåtid og nær fremtid.

Jeg leser for tiden en intervjubok med Ballard, Extreme Metaphors, og må si at det er omtrent like trivelig som Borges-intervjuene, som jo var særdeles trivelige. Mens mange av de store forfatterne orienterer seg mot fortiden og ulike litterære tradisjoner, er noe av det fascinerende med Ballard at hans tema er samtiden og den nære fremtiden.

Ballard forsøker å beskrive det som er "menneskets indre" mellom alle bildene, all fiksjonen, som kommer som del av medias enorme vekst etter andre verdenskrig. Han mener imidlertid ikke (som f. eks. Kærup Bjørneboe) at dette indre er noe annet enn alle bildene, men at disse bildene også blir en del av det indre. For eksempel er bilder av Marilyn Monroe, eller John F. Kennedy del av menneskenes indre landskap på 1960-tallet. Dette er ikke noe negativt, det er bare annerledes. De indre landskap er ikke fylt av vær, vind, ås eller eng, men av bilder fra media.

Ballard omtaler seg som en optimistisk forfatter. Han oppleves heller ikke reaksjonær. Sekstitallet betyr i hans øyne at friheten øker for de fleste, det blir flere livsmuligheter, flere valg. At de fleste velger å bruke denne friheten til å sitte hjemme og se på TV, ser han på som helt naturlig. Men i motsetning til mange, regner han det ikke som foraktelig. Hans spådommer om fremtiden er gjennomgående interessante. Han sier blant annet at sex i fremtiden vil foregå med hjernen, ikke med kroppen, hvilket i hans øyne er mer spennende. Jeg stiller meg noe kritisk til det siste, men spådommen virker for øvrig å være presis.

Alt i alt vil jeg si at jeg fikk mye ut av litteraturfestivalen. Skulle jeg ønske noe for fremtiden, ville det være mer filosofi, mer kunst, flere friske tanker.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar