Jeg har etter hvert lest en del av Timothy Snyders essays, blant annet hans etter hvert ganske berømte om
Ivan Illiyn i New York Review of Books. Det virker for meg som han er en av dem som virkelig har tatt lærdommene fra det 20. århundres totalitarisme til hjertet, og viderebringer disse i dag. Denne boken er en utmerket introduksjon til en del av de teknikkene som ble brukt av opposisjonelle i Øst-Europa og Tyskland i det 20. århundre. Den inkluderer til og med en leseliste, der man finner utmerkede navn som Orwell og Kolakowski, samt flere andre tenkere som skriver mot tyranniene. Hold deg unna internett og andre massebevegelser, og tenk selv, er Snyders budskap.
I den forbindelse har jeg også lest Peter Pomerantsevs bok om Russland, som er den eneste nåtidige boken Snyder anbefaler. Det som slår meg under lesningen, er at de totalitære statene i dag ikke er totalitære i det 20. århundres forstand. Dagens illiberale demokratier og deres ledere søker ikke enhet og uniformering, men snarere forvirring, rådvillhet og tvil. Et utmerket verktøy for dette er massemedia, og særlig naturligvis spiller internett en viktig rolle. Et trekk som Pomerantsev observerer, er hvordan Kreml til enhver tid lar det eksistere en rekke alternativer til Putins styre. Disse alternativene er imidlertid alltid så outrerte at de umulig vil kunne vinne valg. De bidrar snarere til å fremstille Putins regime som det eneste alternativ for stabilitet. Ikke dumt, må man si. Jeg kommer til å tenke på noe Sven Kærup Bjørneboe skriver; at det i dag foregår en konstant og kontinuerlig krig mot vårt indre. Resultatet er - blant annet - politisk forvirring. Og dette tjener noen på.
