Kom over dette intervjuet med E.M. Cioran. Her snakker han om sitt liv og forfatterskap. Intervjuet har en del dødpunkter, men også mange godbiter.
Om å fordype tankene:
"Cioran was not a systematic thinker. Rather, his mind advanced with that “patience to go in circles, in other words, to deepen,” as he had described in The New Gods. "
Om Nietzsche (som i likhet med Cioran var prestesønn):
"Well, I realized that he wasn’t a philosopher, he was more: a temperament. (...) His work is an unspeakable megalomania. When one reads the letters he wrote at the same time, one sees that he’s pathetic, it’s very touching, like a character out of Chekhov. "
Cioran har i perioder av livet lidd av søvnløshet, og i likhet med Dickens brukt natten til å spasere i gatene. Hans observasjon om dette sier en del om utviklingen i Paris de senere år:
"What I often liked to do, I should say, was go for walks at night. Curiously enough, I did that in Paris as well, until about ten years ago. Very often, in the middle of the night, if I couldn’t sleep, I’d get up and go walking through Paris for two or three hours. Now it’s become too dangerous to just go out for a walk like that at four in the morning. "
Det som har kommet av Cioran på norsk (Sønderrevet) fant jeg litt trettende og ensidig, men alt tyder på at det er mer å hente.
fredag 16. juni 2017
søndag 11. juni 2017
Strøtanke om frihet
Det er et idéhistorisk forhold mellom tanken om den enkeltes individuelle samvittighetsfrihet overfor staten, og den formen for religiøs mystikk som oppvurderer den enkeltes opplevelser.
Hvordan den enkelte realiserer sin frihet vil variere.
For tiden leser jeg Duras' Sommeren 80. Det synes for meg som en typisk 20. århundreforståelse av frihet innebærer å ta valg der man setter seg utenfor de tanke- og handlingsrammer som defineres av stat, offisiell religion, media, sosiale koder, den gode tone eller andre instanser for kontroll og disiplinering av enkeltindividene. Dette er en frihetsforståelse som har nær sammenheng med dissidentenes stilling under de totalitære regimene i dette århundret.
Aberet med den overnevnte definisjon er at frihet også kan forstås som et valg om det obskøne; å overtrå samfunnets grenser ved drap, vold, tyveri. Dette temaet er sentralt i Genets forfatterskap.
Mange vil ikke se noe behov, eller for den saks skyld se seg tjent med, å realisere noen form for frihet - eller vil se det som en form for frihet å være bundet.
Derfor kan man antagelig også tenke seg en frihet som innebærer å velge konformiteten. Dette vil være en frihet som passer den som er borgerlig i livsførsel, men fri i tanken og i sin samvittighet, overfor Gud.
Hvordan den enkelte realiserer sin frihet vil variere.
For tiden leser jeg Duras' Sommeren 80. Det synes for meg som en typisk 20. århundreforståelse av frihet innebærer å ta valg der man setter seg utenfor de tanke- og handlingsrammer som defineres av stat, offisiell religion, media, sosiale koder, den gode tone eller andre instanser for kontroll og disiplinering av enkeltindividene. Dette er en frihetsforståelse som har nær sammenheng med dissidentenes stilling under de totalitære regimene i dette århundret.
Aberet med den overnevnte definisjon er at frihet også kan forstås som et valg om det obskøne; å overtrå samfunnets grenser ved drap, vold, tyveri. Dette temaet er sentralt i Genets forfatterskap.
Mange vil ikke se noe behov, eller for den saks skyld se seg tjent med, å realisere noen form for frihet - eller vil se det som en form for frihet å være bundet.
Derfor kan man antagelig også tenke seg en frihet som innebærer å velge konformiteten. Dette vil være en frihet som passer den som er borgerlig i livsførsel, men fri i tanken og i sin samvittighet, overfor Gud.
Abonner på:
Innlegg (Atom)