En større glede i mitt liv er de ukentlige nyhetsbrevene jeg mottar fra den britiske skribenten Jules Evans. Evans var kjent som et navn innenfor den stoiske minivekkelsen som oppstod for noen år siden, og for så vidt fortsatt ikke er helt over. Senere skrev han en bok om verdien av å miste kontrollen, The Art of Losing Control. Selv om jeg ikke deler hans behov for eller ønske om å skape en form for ikke-religiøs, psykologisk-vitenskapelig fundert spiritualitet, synes jeg forsøket er interessant. Jeg deler også en del idéhistoriske interesser med Evans, som for tiden skriver på en bok om Aldous Huxley og beslektede tenkere i California i etterkrigstiden. Disse utgjør noe av bakteppet for den snurrige, men innflytelsesrike sammenkoblingen av selvrealisering, spiritualitet, økologi og teknologi (og psykedelia) som preger f. eks. Burning Man-festivalen i USA.
Hans siste nyhetsbrev omhandler den idehistoriske bakgrunnen for dagens futurister, med Yuval Noah Harari som det fremste eksempelet på disse. Dette er en gigantindustri som åpenbart snakker til noe grunnleggende hos mange i dag, om det er frykt eller håp. Det er også en industri som utøver en formidabel makt over vår forestillingsverden.
For øvrig tenker jeg alltid på politikk når jeg leser om slikt. I blant kan det synes som om det er slik at den som behersker forestillingen om fremtiden, hersker over nåtiden. Å true med en dårlig fremtid er et utmerket trekk for enhver politisk bevegelse. Aktuelle temaer kan være: Velferdsstatens kollaps, jordens kollaps, nasjonens kollaps. Skrem og hersk..?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar